Engelsk på uib.no

Britisk engelsk med Oxford-rettskriving

UiB bruker britisk-engelsk med Oxford-rettskriving som standard. Det innebærer en konsekvent staveform (organize, recognize, programme, colour, centre) og britiske konvensjoner for dato, valuta og overskrifter.

Oxford er en rettskrivingsstandard – altså hvilke staveformer du bruker – og sier ikke noe om stilnivå. Hvilket stilnivå som passer, avhenger av sjanger og leser. På uib.no skriver vi britisk engelsk i klarspråk, fordi det er det leseren her trenger.

Oxford-valget er sektorpraksis, ikke et UiB-valg. Universitets- og høgskolerådet (UHR), UH-sektorens fellesorgan, bruker selv Oxford University Press-standarden som referanse i sin termbase, og anbefaler den brukt i sektoren.

Tre stilnivåer, én rettskriving

Stilnivået avhenger av hvor teksten publiseres, ikke av rettskrivingen – den er alltid britisk-engelsk med Oxford-standard.

• Forskningsartikler, monografier og doktoravhandlinger, publisert i fagtidsskrifter og hos forlag, skrives i et akademisk og fagspesifikt stilnivå.
• Forskningsformidling og populærvitenskap, publisert som nyhetssaker, blogginnlegg og podkast, skrives i et tilpasset og tilgjengelig fagspråk.
• Websider for å gjøre noe, altså sider på uib.no der leseren skal søke, registrere seg eller finne informasjon, skrives i klarspråk med korte, aktive setninger.
• Profil- og institusjonssider, som sider for forskergrupper, fakulteter og ansatte, skrives profesjonelt og tilgjengelig, uten å bli stivt.

Alle bruker samme rettskriving. Forskjellen ligger i tonen og strukturen.

Typiske lesergrupper

Det er lett å tenke at en engelsk versjon bare er en oversettelse av den norske. Det er den ikke. Når du publiserer engelsk innhold åpner du for nye lesergrupper med andre forutsetninger, andre behov og ofte et annet utgangspunkt enn norske brukere. Vær bevisst hvem du skriver for.

Studenter og søkere

• Internasjonale søkere til master- og PhD-programmer som sammenligner UiB med andre europeiske universiteter.
• Utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner.
• Internasjonale studenter som allerede er i Bergen og leter etter praktisk studieinformasjon eller hverdagsinformasjon, for eksempel om eksamen, registrering, helsetjenester og bolig.

Forskning og samarbeid

• Internasjonale forskere som vurderer å søke gjesteopphold, postdoc eller fast stilling.
• Samarbeidspartnere ved andre universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter og organisasjoner.
• Internasjonale finansieringsorganer (EU, ERC og andre) som leser om forskningsmiljøer ved evaluering.
• Internasjonale journalister og populærvitenskapelige formidlere som skriver om UiB-forskning.

Allmenheten utenfor Norge

• Familier og pårørende som vurderer å flytte til Bergen sammen med en ansatt, og som leter etter praktisk informasjon om bolig, skole og helsetjenester.
• Mennesker som vurderer å delta i kliniske studier eller andre forskningsprosjekter (særlig relevant for medisin og helse).
• Internasjonale alumni som vil holde kontakt.
• Det internasjonale fagpublikummet som leser om UiB-forskning de første dagene etter publisering.

Bor i Norge – innenlandske, men ikke-norsktalende

Mange som bor i Bergen og Norge leser ikke norsk godt nok til å bruke norsk innhold. De er like avhengige av at engelske sider fungerer som internasjonale lesere er, og de utgjør en betydelig brukergruppe i seg selv.

Hva skiller dem fra norske brukere?

Tre ting bør du tenke gjennom hver gang du skriver eller oversetter til engelsk.

1. De kjenner ikke norsk kontekst

Begreper som «Lånekassen», «semesteravgift», «Sammen», «NAV», «helsetrygdkort» eller «digital postkasse» trenger sjelden en forklaring på en norsk side. På en engelsk side må du enten oversette, omskrive eller forklare. En internasjonal student vet ikke hva NAV er, og en gjesteforsker forstår ikke uten videre hvordan det norske helsesystemet fungerer.

2. De kjenner andre akademiske systemer

ECTS-systemet er felles i Europa, men ikke globalt. En søker fra USA tenker i 4.0 GPA, en fra Storbritannia i first / 2.1 / 2.2-klassifisering, en fra Kina i et helt annet vurderingssystem. Begreper som «master’s degree» eller «associate professor» betyr ulike ting i ulike land. Vær konkret om hva som faktisk kreves, og ikke anta at leseren forstår norsk eller europeisk akademia.

3. De har andre praktiske behov

• Visum og oppholdstillatelse.
• Familieflytting og familiegjenforening.
• Bolig i et fremmed land.
• Norskkurs som ansatt eller student.
• Bank, helsetjenester og dagligliv i Norge.

Norske brukere trenger ingen av disse tingene. Internasjonale brukere kan trenge alle. Det betyr ikke at hver engelske side må dekke alt, men at du ikke kan kopiere strukturen fra den norske siden uten å tenke på hva som mangler.

Et godt prinsipp

Den engelske versjonen er et selvstendig produkt for en annen leser. Spør deg selv før du skriver:

• Hvem er denne leseren mest sannsynlig?
• Hva trenger hen for å gjøre noe nyttig med denne siden?
• Hva mangler hen som en norsk leser ville hatt fra før?
• Hva på den norske siden er irrelevant for en internasjonal leser, og kan derfor utelates?

Merk: Hvis du ikke kjenner brukeren godt nok, søk hjelp. Studieavdelingen (f.eks. internasjonalt opptak), Internasjonalt senter, Kommunikasjonsavdelingen og forskningsadministrasjonen har alle erfaring med ulike internasjonale lesergrupper og kan supplere magefølelsen din.

Tone – formell, men ikke stiv

UiBs engelske innhold skal være profesjonelt, klart og varmt – et universitet som snakker til lesere det respekterer.

• Tiltal leseren med «you» når siden beskriver en konkret handling brukeren skal gjøre (apply, register, log in, submit).
• Hold tredjepersons-perspektiv på beskrivelser av institusjonen, fagmiljø og programmer.
• Velg én tiltaleform per side, og hold deg til den.

Setninger og ordvalg

• Sikt på 15–20 ord per setning. Hvis setningen har to «og» og et «som», bryt den opp.
• Aktiv stemme før passiv: «The department offers three courses», ikke «Three courses are offered by the department». Passiv er greit når handlingen er viktigere enn aktøren.
• Det enkleste ordet vinner.

Velg det enkle ordet

Velg alltid det enkle, direkte ordet fremfor den formelle eller omstendelige varianten. Noen eksempler:

• Skriv «use», ikke «utilize» eller «make use of».
• Skriv «help», ikke «facilitate».
• Skriv «start» eller «begin», ikke «commence».
• Skriv «about», ikke «regarding» eller «concerning».
• Skriv «show», ikke «demonstrate».
• Skriv «enough», ikke «sufficient».
• Skriv «because», ikke «due to the fact that».
• Skriv «before», ikke «prior to».
• Skriv «after», ikke «subsequent to».
• Skriv «near», ikke «in close proximity to».
• Skriv «now», ikke «at the present time».
• Skriv «if», ikke «in the event that».
• Skriv «to», ikke «in order to».

Falske venner – typiske norsk-engelsk-fallgruver

Disse ordene oversettes ofte feil når man skriver eller oversetter raskt, fordi de likner på et engelsk ord som betyr noe annet:

• «Aktuell» blir ofte feilaktig oversatt til «actual». Riktig er «current», «relevant» eller «topical».
• «Eventuelt» blir ofte feilaktig oversatt til «eventually». Riktig er «possibly», «if relevant» eller «any».
• «Fagmiljø» blir ofte feilaktig oversatt til «professional environment». Riktig er «academic community», «research group» eller «field».
• «Sensor» blir ofte feilaktig oversatt til «censor». Riktig er «examiner».
• «Emne» blir ofte feilaktig oversatt til «subject». Riktig er «course».
• «Institutt» blir ofte feilaktig oversatt til «institute». Riktig er «department».
• «Studieprogram» blir ofte feilaktig skrevet «study program». Riktig britisk staving er «study programme».
• «Kollokvie» blir ofte feilaktig oversatt til «colloquium». Riktig er «study group».
• «Formell» om en person blir ofte feilaktig oversatt til «formal». Om et dokument er riktig ord «official».
• «Kontroll» blir ofte feilaktig oversatt direkte til «control». Riktig er «check» eller «verification».

Overskrifter – sentence case

Bruk sentence case: stor bokstav på første ord og egennavn, små bokstaver på resten. Skriv altså «How to apply for a master’s programme», ikke «How To Apply For A Master’s Programme». Skriv «Studying medicine at the University of Bergen», ikke «Studying Medicine At The University Of Bergen». Og skriv «Research groups at the Faculty of Medicine», ikke «Research Groups At The Faculty Of Medicine».

Tall, datoer og valuta

• Datoer i løpende tekst: 2 December 2025 (britisk format, ikke 12/02/2025 – det er dobbelttydig).
• Datoer i tabeller og metadata: ISO 8601 – 2025-12-02.
• Tall: skriv 1–9 i ord («nine students»), bruk siffer fra 10 og opp («12 courses»). Unntak: prosent, penger, måleenheter og studiepoeng skrives alltid med siffer.
• Valuta: ISO-kode før tall – NOK 1,200 – ikke «kr» eller «kroner» på engelske sider.
• Studiepoeng: 10 ECTS credits.
• Klokkeslett: 14:30 eller 2.30 pm. Sett UTC/CET når relevant for internasjonale lesere.

Navn og titler

• UiB: «the University of Bergen (UiB)» første gang på siden, deretter UiB. Aldri oversett til for eksempel «BU» eller «UoB».
• Fakulteter: Faculty of Medicine, Faculty of Humanities, Faculty of Law, Faculty of Mathematics and Natural Sciences, Faculty of Psychology, Faculty of Social Sciences, Faculty of Fine Art, Music and Design.
• Institutter: Department of [Name] – for eksempel «Department of Information Science and Media Studies».
• Tittel ved navn: kapitalisert – «Professor Anne Hansen».
• Tittel som beskrivelse: små bokstaver – «Anne Hansen is a professor of linguistics».

Hva som ikke skal oversettes

• Norske navn på personer, gater og bygg (med mindre offisiell engelsk variant finnes).
• Studiepoeng beholdes som «ECTS credits».
• Norske emnekoder (MED100, INF100).
• Stedsnavn – legg til engelsk forklaring i parentes første gang: «Hardangerfjorden (Hardanger Fjord)».
• Juridiske og forvaltningsmessige begreper uten god engelsk parallell: behold norsk i kursiv og forklar første gang.

Hvor du finner riktig term

Når du er i tvil om hva noe heter på engelsk: slå det opp før du gjetter, og før du spør KI.

UHRs termbase

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har en åpen termbase med rundt 2000 termer fra studie- og forskningsadministrasjon, på bokmål, nynorsk og engelsk. UHR anbefaler at sektoren bruker disse for å sikre standardisert terminologi. På engelsk følger termbasen Oxford University Press-standarden – den samme som denne veiledningen anbefaler. For stillingstitler i staten følger UHR-termbasen Utenriksdepartementets retningslinjer, så de samme termene gjelder.

UHRs termbase (termportalen.no/tb/UHR)

Bruk for: studie- og forskningsadministrative termer, organisatoriske enheter, eksamen og vurdering, opptak, gradssystem, stillingstitler og kvalitetssikring.

Merk: Hvis UHR-termbasen ikke har det du leter etter, spør Kommunikasjonsavdelingen før du bestemmer deg.

Tenk på KI som en flink praktikant

KI er rask og kapabel, men ikke alltid presis på det UiB-spesifikke. Den lager også av og til ting den ikke vet – du må vite hva.

Instruks du kan bruke i Copilot (skrivestue.vercel.app/oversette/)

Når KI er bra

• Råstruktur og førsteutkast av lange tekster.
• Idégenerering for engelske overskrifter, knappetekst og mellomtitler.
• Forklaring av engelske formuleringer eller alternative formuleringer.
• Sjekk av grammatikk, setningsflyt og lesbarhet.
• Forenkle setninger som har blitt for tunge.

Når du må gjøre jobben selv

• Faktasjekk – KI kan finne på tall, datoer, kilder og navn.
• UiB-spesifikk terminologi – offisielle programnavn, fakultetsbenevnelser, stillingstitler.
• Juridisk og forvaltningsmessig presisjon – vitnemål, kontrakter, regler, klagesaker.
• Endelig kvalitetssikring og publisering.
• Kontroversielle eller sensitive tema der nyansene må sitte.

Etter at KI har oversatt – sjekk dette

• Er det noe du ikke gjenkjenner som UiB-språk? Endre.
• Stemmer alle navn, titler, tall og datoer?
• Er UH-spesifikke termer (eksamen, opptak, vurdering, organisasjon, stillingstitler) sjekket mot UHRs termbase?
• Har KI funnet på en kilde, et tall, en lov eller en referanse? Slett.
• Har KI brukt amerikansk staving (organize → -ize er OK, men color, center, program skal endres)? Endre til britisk.
• Er det idiomer eller kulturelle uttrykk som har sneket seg inn? Fjern.
• Er det noe som høres «for slått an» eller markedsføringsaktig ut? Stram inn.
• Har KI fjernet eller forenklet noe juridisk eller forvaltningsmessig viktig? Sett tilbake.

Sjekkliste

• Er britisk engelsk brukt konsekvent (stavemåte, dato, «programme»)?
• Er setningene under 25 ord i snitt?
• Er passiv byttet til aktiv der det er mulig?
• Er idiomer og kulturelle uttrykk fjernet?
• Er UiBs egne begreper brukt konsekvent (fakultet/institutt/emne/studieprogram)?
• Er UH-spesifikke termer (inkl. stillingstitler) slått opp i UHRs termbase?
• Er akronymer forklart første gang?
• Er tiltaleform konsekvent (enten «you» eller tredje person gjennom hele siden)?
• Er sentence case brukt i overskrifter?
• Er norsk-spesifikke begreper forklart eller omskrevet?
• Ville en internasjonal leser med engelsk som andrespråk forstå teksten uten å spørre?
• Har du tenkt over hvem leseren faktisk er – og hva hen trenger som er forskjellig fra en norsk leser?

Kilder og bakgrunn

Veiledningen bygger på:

• UHRs termbase (termportalen.no/tb/UHR) – primær termressurs for UH-sektoren, ca. 2000 termer på bokmål, nynorsk og engelsk. UHR følger Oxford University Press-standarden, og bruker UDs stillingsbetegnelser for stillinger i staten.
• UiBs språkpolitiske retningslinjer.
• UiBs språk- og oversettelsesside for ansatte (uib.no/en/foremployees/50237).
• NTNU English Style Guide (ntnu.edu/english-matters), brukt som etablert universitetsmal.
• Oxford English Dictionary og Oxford Learner’s Dictionaries som referanse for tvilstilfeller.
• Praksis utviklet i W4-prosjektet 2025–2026.

Merk: Dokumentet er en arbeidsutgave. Ved tvil om UiB-spesifikk terminologi, kontakt Kommunikasjonsavdelingen. For juridiske og formelle dokumenter gjelder andre krav enn dette dokumentet dekker.